Den første fortellingen om noen blinde som skal møtte en elefant og fortelle hva en elefant er, er en fin anekdote for å visse til en svakhet ved «læren om strategi». Elefanten er en fin metafor for strategi, når vi skal beskrive hva strategi er vil vi angripe dette fra forskjellige vinkler, og beskrive den samme tingen på forskjellige måter med vekt på den siden ved strategi som vi ser klarest, uten at noen har «helt» rett eller «helt» galt.
Den første som slår eg som en svakhet ved alle disse «skolene» eller angreps vinklene for å lage en strategi, er at det er ingen av de som tar for seg hele «elefanten» men bare deler av den. Så i «virkeligheten» må det kombineres flere vinklinger for å lage en god strategi for en vekst bedrift. Og da må det inkluderes flere mennesker enn bare f.eks entreprenøren, som ofte har en visjon om hvilken strategi som skal velges og prosessen for å gjennomføre strategien.
1. Hvor ligger styrken og svakheten i de forskjellige forståelsene av strategi?
Styrken til de forskjellige forståelsene eller skolene ligger i at de tar for seg strategi fra forskjellige utgangspunkt/innfallsvinkler og det kan være da lurt å bruke forskjellige strategier på forskjellige tidspunkt. Og det er alltid lov til å endre strategien etter hvert som en lærer hva som virker og ikke virker, og hva som er mulig å gjennomføre og ikke gjennomførbart. Noen strategi skoler passer bedre til godt etablerte bedrifter mens andre til nye virksomheter som er i start fasen, og noen andre til de i mellom. Noen strategi skoler kan være lurt å bruke i alle livssykluser til bedrifter, som posisjonering skolen og makt skolen. Styrken ligger som oftest i særegenhet til hver av skolene. Svakheten ligger i at det er ingen av de som klarer å ta innover seg virkeligheten som den er, alle har sin egen virkelighets vinkel, noe som gjøre at det også er en svakhet ved å bruke bare en. Brukes flere skoler samtidig vil de sammen stå sterke, for da har det blitt tatt hensyn til forskjellige virkelighets forståelser samt at det er en bredere strategi som har tatt høyde for flere faktorer. Men er det mulig å lage en god strategi som er basert på et tilnærmet riktig bilde av virkeligheten? Er det egentlig mulig å lage en god strategi ved å bevisst bruke bare en strategi skole?
2. Hvor egnet er de forskjellige forståelsene for strategiutviklingen i vekstbedrifter (dvs bedrifter som er etablert på grunnlag av en innovasjon – og som er på vei eller ønsker å komme inn i en vekstfase).
Noen strategier passer bedre enn andre, posisjons skolen passer bedre enn plan skolen, da det er viktig for en vekst bedrift å vite hvem konkurrentene sine er og markedet er, for å vite hvordan de forandre seg og hvilke grep som må gjøres for å kunne svare til/på forandringene disse gjør, det er jo også viktig for etablerte bedrifter, men de føler det på «kroppen» og har dermed en bedre oversikt (burde ha) over hvordan markedet forandrer seg .
Det er kanskje enda så få ansatte at det blir brukt både kulturell skole, kognitiv skole og entreprenør skolen, for å få alle ansatte med på det som skal oppnås, det blir tenkt typen «om vi gjør sånn, da gjør de andre sånn», og kanskje entreprenøren enda er en del av bedriften og vedkommende har en klar ide om hvor bedriften skal, og hvordan den skal posisjonere seg i markedet, og hvordan den skal klare å oppnå dette (taktikk skolen).
catolyssand 